tirsdag 5. februar 2013

Styrer vi teknologien - eller styrer den oss?

Jeg har meldt meg på min andre MOOC ( Massive Open Online Course ),  med tittelen E-learning and digital cultures. Kurest er i regi av The University of Edinburgh. Klassen er på 40.000 studenter!, så det må man jo virkelig kalle massiv. Vi blir oppfordret til å blogge om det vi lærer og det er det jeg gjør nå. Burde selvsagt blogget på engelsk, men trengte å bearbeide dette på norsk først.

Temaet er teknologisk determinisme. Tenknologisk determinisme er en filosofisk teori som hevder at det er teknologien som styrer endringer i samfunnet. Når en ny teknologi kommer til, tilpasser mennesker seg og  forandrer sin adferd. Når f.eks. tven kom, begynte folk å sitte inne i hver sine stuer istedet for å møtes, det fikk store samfunnsmessige konsekvenser. I teknologisk derterminsme reduseres mennesker til mer eller mindre passive mottakere som viljeløst følger den teknoogiske utviklingen. 

Invendingene mot teknologisk derterminisme er mange. De fleste vil hevde at samfunnsutviklingen styres av et mye mer komplekst bilde, der teknologien virker i samspill og vekselvirkning med mennneskenes møte med teknologien. Mennesker har en fri vilje og  menneskers valg vil også være med på å styre utviklingen. Er det ikke heller slik at vi alle er med på å forme den teknologiske utviklingen gjennom hvordan vi tar ibruk den nye teknologien? Kanskje har vi alle et ansvar for å ta ny teknologi i bruk på en konstruktiv og positiv måte? 

Selv om de færreste tror på en rendyrket teknologisk determinisme, er elementer av determinisme høyst levende på mange områder, også i skole og utdanning. Jeg tror det er ganske vanlig i skolen å se på utvikling og nyvinninger som noe uungåelig, som man må forholde seg til, enten man vil eller ikke. Determinismen er ikke nødvendigvis negativt. Mange lærere er positive til det nye og alt den gjør for å effektivisere arbeidet vårt. Lærergjerningen forblir den samme, mens teknologien kommer å påvirker den på godt og vondt. Den hjelper oss til å organisere, kommunisere og tilrettelegge bedre, men den forandrer ikke noe grunnleggende ved lærerrollen. Determinismen reduserer oss til å være forbrukere av teknologi. I motsetning til determinisme kan man tenke seg at det er lærerne og elevene som skaper utviklingen gjennom den måten de velger å ta teknologien i bruk. Alle de gode ideene som skapes rundt på skolene, deles og utprøves, former  utviklingen vel så mye som platformen og maskinen læringsaktivitetene utformes på?